Da Torild Skogsholm fikk en aha-opplevelse

Torhild Skogsholm vil ha færrest mulig overganger og arbeidsreiser ned til maksimum 30 minutter.

Torhild Skogsholm vil ha færrest mulig overganger og arbeidsreiser ned til maksimum 30 minutter

– Trikken har jo nesten ingen friksjon og derfor energimessig mye mer effektiv enn både bil og buss, fastslår hun. - Mens de første trikkene ble trukket av hester, og det kunne komme noen utslipp i ny og ne, forurenser dagens trikker verken lokalt eller globalt.

Trikk er fremtid

Torild Skogsholm er ikke i tvil om at trikken har en fremtid. En stor fremtid.

– Og glem ikke at trikken har hatt dødsdommen hengende over seg i mange år – helt fra den ble bestemt nedlagt rundt 1960. Dødsdommen ventet bare på å bli fullført helt til midt på 70-tallet. Da kom det nye toner – og disse tonene har holdt seg, og er bare blitt forsterket.

Trikkesjefen forteller om Frankrike som la ned mange trikkeselskaper på 60-tallet. Nå bygges trikkesystemet opp igjen i 20 byer, og Torild Skogsholm som har vært på studietur til Bordeaux forteller om en by hvor innbyggerne har fått byen tilbake fra biltrafikken.

– Biltrafikken er flyttet ut fra bykjernen. Folk har i stedet fått trikkeskinner og en vakker, fornyet by. Den er fullstendig renovert, og du oppdager byen på ny. Du tar til deg byen på en helt annen måte. Tenk deg hvordan Stortorvet i Oslo med Glasmagasinet, Domkirken og selve plassen ville tatt seg ut, om vi hadde fjernet alle biler og annen trafikk. Spørsmålet er jo hva du vil byen din skal være? Jeg mener Oslo må ha en sjel som folk kan ta til seg. Da blir det enda bedre å leve her. Trikken kan utvilsomt bidra.

50 minutters reisevei

Torild Skogsholm har selv 50 minutters reisevei med kollektivmidler fra Nordstrand til arbeidsplassen på Storo.

– Det er altfor lang tid, fastslår hun. - 30 minutter ville vært ideelt. Først med tog fra Ljan stasjon. Så med trikken fra Jernbanetorvet til Storo. Hun benytter arbeidsreisen til å observere og kjenne på kroppen de strabasene tog- og trikkepassasjerene utsettes for, mens bilen får stå i fred hjemme i garasjen.

– Toget går bare to ganger i timen, og mister du ett tog, eller det er forsinkelser, går mye av dagen i stå. Fra Jernbanetorvet går det trikk til Storo hvert femte minutt. Det gir jo en fleksibilitet som vi aldri har hatt tidligere. Vi snakker om -rullende fortau-, og det er jo hva trikken virkelig er, med så hyppige avganger.

Torild Skogsholm soler seg likevel ikke i glansen av hva som er oppnådd til nå.
– Trikken må få opp gjennomsnittsfarten. En forbedring med 20% siden 2002 lar seg høre, men vi må lenger. Mye lenger. Vi vet jo hva som skal til: Egen trase flere steder. I dag er 40% av trikkelinjene i Oslo på egen trase. Prioritet i lyskryss slik at trikken får større fleksibilitet. Introduksjon av noen -Sving til venstre--forbudt skilt slik at ikke bilene hoper seg opp og stopper trikketrafikken. Bort med flere parkeringsplasser der det har vært en tendens til å parkere litt for langt ut. Når bilene parkerer feil, kan ikke trikken bare svinge utenom. Da må biltaueselskapene inn i bildet – og dette tar tid – og koster penger – om ikke da eieren plutselig skulle dukke opp. I tillegg må vi gjennomføre en haug av større og mindre tiltak for å få den effekten vi ønsker. Et av dem er faktisk å få færrest mulig overganger mellom transportmidlene. Blir det for mange, reiser ikke folk kollektivt.

By- og fjordbane til Fornebu

Frykten for mange overganger er Torild Skogsholms sterkeste argument for at det bør bli trikk på egen trase til Fornebu. Hun ser for seg en trikk fra Tonsenhagen til Fornebu som en slags fjordbane.

– En svevebane fra Fornebu til Lysaker, ville medført enda en ekstra omstigning. Nå satser vi istedet på å få til en kombinert by- og fjordbane med trikk. Den vil gå gjennom sentrum, passere Aker Brygge, Tjuvholmen og Filipstad før den via Skillebekk og Skøyen kommer på det punktet hvor den må ta seg ut til Fornebu på egen trase. Opp til Tonsenhagen kan vi også få egen trasé – kanskje delt med bussene. Det kan bety sterkt redusert tidsbruk på trikkereisen.

Sporvognsdirektøren lover Fornebu-trikk i løpet av fem år, om de involverte parter svinger seg litt.

– Vi kan klare det, men det forutsetter at planleggerne i Oslo og Bærum holder høyt tempo. Dette er den første utfordringen vi må håndtere. For egen del må vi også se på bestilling av nye trikker som en del av det hele. Lederskap er et nøkkelord her. Forvaltning på tvers av fylkesgrenser er krevende. Om alle parter viser evne og vilje, vil vi klare dette. Trikken til Rikshospitalet ble realisert i rekordfart, fordi mange nok ville.

Effektivt nett i sentrum

Målet for trikken er mer effektiv framføring i sentrum, selv om bytrikken aldri kan bli raskeste vei gjennom sentrum.

– Da må du ta T-banen, sier Torild Skogsholm.
– Våre passasjerer skal gjerne reise kortere. Det er der vi har vår force. Hun vedgår at kundetilfredsheten aldri er større enn på de verste vinterdagene med snø og massevis av forsinkelser. -Vi skjønner problemet ditt,- virker det som om trikkeførerne sier. Hun styrer da også en veltrimmet gruppe med i alt 401 ansatte, hvorav 35 i administrasjonen. - Denne har vi slanket med 30%, sier samfunnsøkonomen. De aller fleste medarbeiderne er trikkeførere med 12-13 ukers opplæring etter å ha greid de strenge kravene til opptaket. - Opptaksintervjuet er tøffere enn på Politihøyskolen, er det flere som har hevdet. Jobben kan da også være stressende i et tøft miljø med blandet trafikk og mange ganger utålmodige passasjerer som er kunder og som stiller krav.

– Folkene våre er ambassadører som vet at blide førere bidrar til at vi får fornøyde passasjerer. Trivselen er da også økt betraktelig som følge av tiltakene vi har satt i verk. Blant annet er vi miljøsertifisert noe som gjør at vi med rette kan kalle oss en miljøbedrift og som medarbeiderne kan være stolte av. Vårt svært flerkulturelle og blomstrende miljø har også gitt oss store og positive erfaringer og tilbakemeldinger. Vi er en bedrift med lang erfaring med arbeidstakere fra såkalt fremmedkulturelt miljø. Mer enn noe understreker kanskje dette at Oslo-trikken er bra for både befolkning og medarbeidere.

Vår viktigste oppgave fremover? Å gjøre tilbudet vårt så attraktivt at enda flere reisende går over fra bil til trikk. Utviklingen i Oslo – og i andre byer og land har vist at dette er mulig.